Maten og Naturen

Matpakken

Matpakken

Skolen har startet igjen og barnas matpakke skal pakkes. Matpakken skal være god på smak for barnet ditt. Den skal inneholde riktig næringsinnhold slik at barnet unngår blodsukkersvingninger, søtsug og holder seg mett resten av dagen. Det er ikke så vanskelig som du tror, bare du planlegger litt og har ingrediensene klare.

Innholdet

Ikke tenk typisk matpakke-modell når du skal lage nisten. Ikke la barnet ditt fortelle deg hva du skal ha i nisten. Presenter forskjellige sunne alternativer til barnet ditt, og la det så ta valget. Å ha en matboks med flere rom i er morsomt og gjør matpausen litt mer spennende. Lag matpakken kvelden før. Dersom du velger å ha i brød, bør dette være av groveste sort, med full uttelling på brødskalaen. Skjær tynne skiver og ha heller mye pålegg på. Du kan lage forskjellige salater, som tunfisksalat, kyllingsalat eller skinkesalat. Bruk heller grønnsaker i stedet for frukter, som tomater, agurker, avokado, gulerøtter, sukkererter og kål. Skjær opp i mindre biter og det blir lett for barnet å spise. Dersom barnet ditt er litt eldre og går på ungdomsskole/videregående er rester fra gårsdagens middag supersolid brensel gjennom skoledagen. Fyll opp matboksen under middagen og sett den i kjøleskapet. Dette kan være kjøtt, saus, grønnsaker, koteletter, kjøttkaker, kålstappe, flesk, kylling, pølser, gryterett, avokado og wok. Mange har også tilgang på mikrobølgeovn på skolen så de kan varme det opp om ønskelig.

Nogo attått

Om du har ungdommer som er svært aktive og kanskje har flere treningsøkter per dag er en ”proviantpakke” kjempefint å ha i tillegg. På slutten av skoledagen er det trasig å gå ”tom” og kjenne at sulten sniker seg på. En slik boks kan inneholde for eksempel mandler, valnøtter, paranøtter, pekannøtter, cashewnøtter, bær og kokos. På fredagene kan du også lure i en liten bit med mørk sjokolade. Dette gir små gleder i hverdagen.

Matpakkens historie

Selve ”matpakken” oppsto i Norge for over 80 år siden. På slutten av 1800-tallet fikk fattige norske skolebarn varm mat på skolen som besto av havresuppe med melk. Barn som ikke falt inn under denne kategorien fikk samme tilbudet, men måtte betale 10 øre. Rundt 1920 falt denne ordningen bort. En skolelegesjef mente at den varme maten ikke kunne inneholde nok næring etter å ha stått og kokt hele dagen på kjøkkenet. Han mente at barna hadde større nytte av et kaldt måltid først på dagen. Han innførte det som ble kalt ”Oslofrokosten”. Alle skoler i Oslo fikk innført denne og kommuner i resten av landet fulgte etter. Alle hadde dessverre ikke råd til å innføre det. Denne besto av ½ liter nysilt melk, smørbrød, rå gulerøtter, margarin eller mysost, appelsin eller eple. Under andre verdenskrig fikk ikke barna utlevert ”oslofrokosten”, men de fikk melk, kålrot, tran og etter hvert c-vitaminer. I 1963 vedtok Norske meierier og Statens ernæringsråd et vedtak gjennom jordbruksavtalen om å gi et tilskudd på 15 øre/L for skolemelk. Da ble prisen på ⅓ flaske redusert med 5,6 øre. På midten av 1990-tallet startet skolefrukt-ordningen. Fra høsten 2007 ble det innført gratis frukt til flere ungdomsskoler og kombinerte skoler. Noen skoler må fremdeles abonnere på frukten.



Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *