Maten og Naturen

Revmatisme og kosthold

Revmatisme og kosthold

I Norge lider 800 000 mennesker av revmatiske lidelser. Stivhet og smerter i leddene skyldes inflammasjon i leddkapslene eller nedsliting av den beskyttende brusken som smører glideflatene i leddene. Det kan dessuten utfelles kalk som gjør at leddflatene «skurer» mot hverandre. Reumatiske plager/sykdommer spenner fra kronisk autoimmun sykdom som leddgikt (rheumatoid artritt) til slitasjegikt (artrose), urinsyregikt (podagra) og lettere reumatiske plager. Artritt (leddbetennelse) kan opptre i forbindelse med flere leddplager og –sykdommer.

Selv om det gis medisiner plages pasientene ofte av hevelser, smerter, stivhet og uopplagthet. Slike symptomer samt mindre reumatiske plager kan som oftest bedres gjennom kosten og lindres ved egenbehandling. Lidelsene kan henge sammen med kroppens utskilling av avfallsstoffer over nyrer og tarm, og leveren kan også være involvert.

Som revmatiker bør du prøve å opprettholde en normal kroppsvekt. Ved overvekt blir leddene overbelastet, og man opplever mer smerte. Er man for tynn vil kroppen ha mindre motstandskraft mot infeksjoner, og man blir lettere syk. Utgangspunktet for deg som revmatiker er et godt sammensatt kosthold. Du har økt behov for visse næringstoffer på grunn av en kronisk betennelsestilstand i kroppen. Betennelse gjør nemlig at du bruker mer av noen næringstoffer.

Pasienter med en betennelsesaktig revmatisk sykdom har et aktivert immunsystem med betennelsesceller. Et av stoffene disse cellene produserer er histamin. Noen pasienter kan derfor merke at symptomene forverres når de spiser matvarer med histaminfremkallende stoffer.

Å spise seg til mindre betennelser betyr å ta kontroll på hvordan maten påvirker betennelsesprosessene i kroppen. Fettet i maten kan både redusere og stimulere til betennelse. De livsviktige omega-6- og omega-3-fettsyrene er nemlig substrat til en rekke signalstoffer som kan fremme og dempe betennelse. Vi trenger begge deler som en del av vårt naturlige immunforsvar og til andre fysiologiske funksjoner. Dagens kosthold har en stor overvekt av omega-6 mot omega-3, mens det anbefales et 5:1-forhold.

– Viktige kilder til omega-6-fettsyren arakidonsyre er kjøtt, fjærkre, egg og fisk
– Viktige kilder til omega-3-fettsyrene eikosapentaensyre (EPA) og dokosaheksaensyre (DHA) er fisk og sjømat, særlig fet fisk samt tran og omega-3-tilskudd (jeg anbefaler omega-3 fra Triomar eller Eskimo).

Vi er alle forskjellige og noen reagerer mer på visse matvarer, så her må man prøve seg litt frem selv, men for å gi deg noen konkrete råd:

Mat du bør holde deg unna eller være veldig forsiktig med (inneholder histaminfremkallende stoffer):
jordbær, tomater, rødvin, appelsiner, svinekjøtt, kakao (i rå form), røkt kjøtt og klementiner. I tillegg til dette bør du ligge unna sukker, hvitt mel, mais, øl, kaffe, grønn te og svart te.

Mat du bør spise kun i moderate mengder:
blomkål, asparges, artisjokk, purreløk, reker, ansjos, makrell, sild, sardiner og rogn.

Matvarer som hjelper deg og er sterke antiinflammatoriske (betennelsesdempende):
Nypete, gurkemeie, ingefær-te, ingefær, nyper, aloe-vera juice, nype-ekstrakt, hvitløk, ringblomst-te, olivenolje, oliven og løk.



Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *