Kast mindre mat
I Norge kaster hver nordmann over 50 kg mat hvert år. 300.000 tonn brukbar mat går til spille hvert år. Vi må gjøre noe!
Holdbarhetsdato
Noe av grunnen til at vi kaster mye mat er at vi ikke vet forskjellen mellom ”Best før” og holdbarhetsdato. Ofte står det en ”Best før” dato, men produktet har gjerne en holdbarhetsdato langt utover dette. Mattilsynet definerer merkingen slik: ”Lett bedervelige matvarer er merket med «siste forbruksdag» og skal alltid ha angitt oppbevaringsmåte. Datomerkingen er oftest satt ut ifra mikrobiologiske hensyn. Det vil si at etter den datoen kan mikroorganismer i maten gjøre deg syk dersom du spiser produktet. Matvarer merket med siste forbruksdag kan ikke omsettes etter at datoen er gått ut. Andre matvarer enn lett bedervelige skal merkes med ”Best før” eller ”Best før utgangen av”. Holdbarhetsmerking av matvarer som ikke er lett bedervelige skal først og fremst gi opplysning om hvor lenge varen holder seg uten å tape kvalitet eller andre spesifikke egenskaper, som for eksempel smak eller vitamininnhold.
Forurensing
All maten vi kaster fører til store miljøbelastninger. Produksjon av mat gir store utslipp av klimagasser hvert år. Årlig gir produksjonen av mat som blir til avfall samme utslipp som ca 160.000 personbiler. Dvs at denne maten er et større problem enn emballasjen vi kaster.
Tips
Det er mye vi kan gjøre som enkeltpersoner når det gjelder avfallet vårt. I Norge har vi så god kvalitet på maten at det er enkelt å gjøre små grep for å kaste mindre.
– Ofte er det tilbud på mat i større pakninger og beholdninger. Kjøper du kjøtt eller fisk kan du dele opp de opp i mindre porsjonsstørrelser og fryse de ned.
– Egg holder seg veldig lenge. De har en datostempling med holdbarhet på 28 dager, men norske egg er trygge og gode mye lenger enn datostemplingen tilsier. Faktisk i flere uker etter.
– Planlegg innkjøpene dine. Improviserte kjøp på tom mage resulterer ofte i mye mat som ikke blir spist.
– For frukt og grønnsaker som har fått noen dårlige flekker, kan man skjære bort den delen og fryse ned frukten. Da er det perfekt å ta den opp igjen å bruke den til smoothie.
– Brød som blir liggende litt for lenge kan bli litt tørt, men om du tar brødskiven i brødristeren merker man det ikke.
– Når man har spist middag, er det ofte rester. Da kan man fylle opp en boks med rester å sette den i kjøleskapet. Det blir en fin lunsj neste dag.
– Visste du at om du har mulighet til å lage deg en kompost, så sparer du 750,-. i året på renovasjon. Renovasjonsselskap gir deg nemlig avslag om du har dette.
