Informasjon om hel, ren og naturlig mat

ElskMat jobber for et kosthold basert på et lavt innhold av karbohydrater som sukker og stivelse, og et høyere innhold av proteiner, grønnsaker, bær og riktige fettsyrer. Man fokuserer på å spise mat som er hel, ren og naturlig.

Ved å begrense inntaket av karbohydrater i form av sukker, pasta, ris, poteter og hvitt brød vil man oppleve gode helsefordeler.

Den vanligste misforståelsen av et kosthold basert på lavkarbo er at man tror at det dreier seg kun om å spise egg og bacon. Og på grunn av at media har fremstilt lavkarbo på så mange forskjellige måter er det sannelig ikke lett å vite hva dette kostholdet egentlig dreier seg om. Det har vokst frem ketogene/lavkarbo dietter hvor man ikke spiser karbohydrater i hele tatt. Dette er ekstremvarianter av kostholdet og har ingenting med det opprinnelige lavkarbo-kostholdet å gjøre. Så la oss heller kalle den sunne livsstilen grovkarbo, det høres ikke like skummelt ut og er faktisk ganske lik de fleste anbefalinger!

Lavkarbo er på mange måter likt andre anbefalinger innen ernæring. Man begrenser mengden med sukker, hvitt mel, hvit pasta, hvit ris og poteter. Raske karbohydrater som øker blodsukkeret ditt raskt og skiller ut insulin i blodet. Insulin fremmer fettlagring i kroppen, og når man spiser for mye av disse karbohydratene vil man hele tiden ha for høyt innhold av insulin i blodet sitt. Og likledes vil man få raske blodsukkerfall som fører til at man blir raskt sulten igjen og opplever et søtsug. Mat som gir et stabilt blodsukker fører til at du føler deg mett etter et måltid.

Når man kutter mengden med karbohydrater vil man måtte øke mengden med andre næringsstoffer i kostholdet sitt. Og, ja, man bør spise mer fett. Men her også bør man få til gode balanser. Man bør spise rent og naturlig fett. Fett fra smør, økologisk kokosfett, fett fra kjøtt i alle former som ister, talg osv, olivenolje, rapsolje, linfrøolje (innholder mye omega 3), fiskefett, vegetabilsk fett fra belgfrukter, nøtter, mandler, avokado og oliven.

Samtidig som at man øker mengden med sunt fett i et lavkarbo-kosthold er en annen viktig del grønnsaker. Og her er det viktig å få i seg mye! Vi nevner i fleng; salater, tomater, kål, agurk, blomkål, rosenkål, brokkoli, asparges, løker, gulerøtter, sopper, friske og tørkede urter, reddik, paprika og sukkererter, og listen går bare videre. Og vi må ikke glemme de fantastiske bærene! Jordbær, bringebær, blåbær, multer, skogsbær og bjørnbær. Det man heller bør begrense er inntaket av er frukt. Frukt inneholder fruktose, som også gir blodsukkerstigning. For 5 om dagen, kan man heller spise 1 frukt og 4 grønnsaker! Dersom man ønsker vektnedgang bør man holde seg helt unna frukt i denne perioden.

En annet fokus som lavkarbo har er at maten bør være hel, ren og naturlig. Vi får i oss utrolig mye sukker og tilsetningsstoffer som vi ikke vet om når vi kjøper hel og halvfabrikata mat på butikken. Det er ikke mange som leser på innholdsfortegnelsen når de kjøper mat, og vet dermed heller ikke hvilke stoffer kroppen inntar. Bruk heller litt tid på å lage maten fra grunnen av og planlegg litt bedre, så vil kroppen nyte godt av det!

Fordeler ved å spise denne type mat:

• Stabilt blodsukker. Dette gir mange helsefordeler.
• Ved å spise mat som er lite insulinkrevende vil man lettere kunne holde vekten
• Det reduserer risikoen for livsstilssykdommer
• Du trenger ikke å telle kalorier
• Du forbrenner fett
• Du spiser deg mett til hvert måltid
• Du bevarer muskelmassen din
• Du får bedre hormonell balanse

Mat man bør spise er:

• Fisk, skalldyr, kylling, lammekjøtt, svinekjøtt og oksekjøtt
• Grønnsaker
• Bær
• Nøtter og mandler
• Frø som f.eks linfrø, sesamfrø, gresskarfrø og solsikkefrø.
• Olivenolje og rapsolje
• Majonesdressing, ekte majones (hjemmelaget er sunnest!)
• Dressinger av raps- olivenolje og eddik
• Hjemmelagde sauser
• Egg
• Melkeprodukter som rømme, ost (ikke mager), fetaost, crème fraîche, fløte, gresk/tyrkisk yoghurt. (du skal ikke velge lettprodukter).
• Kokosfett
• Smør som i bremykt og meierismør.
• Krydder uten glutamat og smaksforsterkere.

Mat man kan spise litt av og til:

• Linser, bønner og frukt
• En bit av mørk sjokolade med kakaoprosent på minst 70 – 86%.

Mat man bør holde seg unna eller spise minst mulig av:

• Sukker og søtsaker som boller, wienerbrød, kaker og brus.
• Kornbaserte produkter som hvitt brød, pasta, kjeks, sukkerholdige frokostblandinger, pannekaker etc.
• Oljer som inneholder store mengder med omega-6, som maisolje, solsikkeolje og soyaolje.
• Ris og risprodukter
• Poteter og potetbaserte produkter som potetgull og pommes frites.
• Mais
• Margarin

Bakgrunn for kostholdsråd

Mennesket har eksistert i mer en to millioner år. Det aller meste av tiden har vi levd som jegere og samlere. Som jegere jaktet vi på, fanget og spiste dyr på land og fisk i havet. Som samlere sanket vi spiselige blad, røtter, nøtter og frukt. Men for 10 000 år siden begynte vi å dyrke maten vår, først og fremst ulike former for korn. Etter hvert begynte vi å holde husdyr, melke kuer og lage melkeprodukter. På 1600-tallet kom poteten til Europa og ga store avlinger med lett tilgjengelig energi.
På slutten av 1800-tallet gjorde matvareindustrien sitt inntog, og de største produktene, målt i volum, var margariner og matoljer. Senere kom tilsetningsstoffene og ferdigmaten.
På 1900-tallet kom de store folkesykdommene: diabetes, hjertesykdommer, revmatisme, allergier, astma og kreft. Folkesykdommene har altså eksplodert etter at vi begynte å produsere kunstig ferdigmat og industrielle matvarer.

Karbohydrater

Karbohydrater gjør deg tykk og syk. Karbohydrater består av sukker og stivelse. Alle karbohydrater øker blodsukkeret. Høyt blodsukker stimulerer bukspyttkjertelen til å skille ut hormonet insulin. Høyt insulin omdanner blodsukker til fett og fremmer fettlagring. Dessuten blokkerer høyt insulin fettforbrenningen. Høyt blodsukker og høyt insulin i blodet er sterk betennelsesfremkallende i kroppen, ikke minst i arteriene, og gir i tillegg åreforkalkning. Høye verdier gir også betennelser andre steder i kroppen og er årsak til en rekke sykdommer og lidelser.
Karbohydrater er ikke en nødvendig del av kostholdet, slik det påstås av mange. Kroppen har en utmerket evne til å produsere blodsukker av proteiner og fett i maten. Måltidene våre bør rett og slett ikke forhøye blodsukkeret mer enn minimalt.

Hva med alt fettet?

Naturlig fett er sunt fett. Det er en myte at mettet fett tetter til blodårene og kan resultere i hjerteinfarkt. Slik fungerer det ikke. Fettet i tarmkanalen reagerer med lipoproteiner i blodet. De er vannløselige på overflaten og transporterer fettet til den plassen det skal i kroppen. Dette er en spesialisert system. Mettet fett tetter ikke igjen blodårer og er ikke betennelsesfremkallende. Fett vi skal holde oss unna er transfett, som finnes i blant annet fritert mat som chips, og margariner. Vi skal også passe på at vi ikke får i oss for mye av Omega 6. Denne er det altfor mye av i blant annet oljer. Bruk kun olivenolje og rapsolje i matlaging.

Fett deles inn i mettet, enumettet og flerumettet fett. Dette er på grunnlag av hvordan fettmolekylene er bygd opp. Alle disse tre fett-typene er bra å spise. Fett har utrolig mange viktige funksjoner i kroppen vår og er livsviktig i oppbygging av cellene våre. Men pass på at du varierer mellom alle typene å får i deg en god balanse mellom disse.

Godkjent fett:

• Smør
• Bremykt
• Økologisk kokosfett
• Økologisk olivenolje og rapsolje
• Fett fra kjøtt i alle former, ister, talg og andre benevnelser
• Fiskefett
• Vegetabilsk fett fra belgfrukter, nøtter, mandler, avokado og oliven