Mat mot depresjon
Høsten kommer. Vi går fra lange og lyse dager til mørke og korte dager. Tall viser at rundt 10% av norges befolkning lider av høstdepresjoner. Det vil si at flere hundre tusen forbinder høsten med en tung periode preget av nedstemthet og depresjon. Høstdepresjon vil si stemningsfall utløst av endring i årstid fra lys og varme til mørke og kulde. Symptomene melder seg som oftest gradvis i takt med at dagslyset forsvinner. Noen sliter med å takle de mørke ettermiddagene etter at vi har gått over til vintertid i midten av oktober.
Det finnes faktisk «antidepressiv» mat, mens andre matvarer kan over lang tid føre til kjemiske endringer i hjernen som fører til depresjon. Alt foregår kjemisk og baserer seg på en rekke signalstoffer som produseres og skilles ut av hjernecellene. Slike stoffer heter også nevrotransmittorer og eksempler er serotonin, dopamin og noradrenalin.
Serotoninnivået i hjernen er avgjørende for både humøret, men også blant annet for aggressivitet og konsentrasjon. Deprimerte personer har lavt nivå av serotonin i hjernen. En rekke nye medisiner, såkalte SSRI (serotonin reopptakshemmere) mer kjent som «lykkepiller», øker nettopp serotoninnivået i hjernen.
Det ser ut til at lys øker serotoninnivået, mens lysmangel fører til lavere serotonin, noe som forklarer hvorfor mange opplever vinterdepresjon. Mange opplever at koffein og sukker hjelper mot lett depresjon og dette skyldes at disse stoffene øker serotoninnivået. Personer som er arvelig disponert for vinterdepresjon, opplever betydelig sug for sukker- eller stivelsesholdige matvarer når mørketiden kommer. Disse personene får bedre humør og blir mer våkne etter inntak av slik mat, i motsetning til det som skjer normalt, dvs. at man blir søvnig og lav på energi etter å ha spist mye sukker etter stivelse. For de med vinterdepresjon virker sukker og stivelse rett og slett antidepressivt.
Dermed er det lurt for de som lider av vinterdepresjon å unngå for lavt karbohydratinntak på vinterstid. Selv om sukker og stivelse gir raskt resultat, er det mer fornuftig å velge langsomme karbohydrater som meget grovt brød, linser, bønner og hele gryn. Da varer effekten lenger og man unngår andre negative effekter av raske karbohydrater, samt nytt depresjonsanfall når sukkereffekten avtar.
Det er viktig å legge merke til følgende: Mens karbohydrater ser ut til å øke utskillelsen av serotonin i hjernen, øker de ikke selve serotoninprodukjonen. Serototin er et stoff som dannes av et annet stoff som heter 5-hydroksytryptofan (5-HTP), som igjen har som byggesten stoffet tryptofan. Sistnevnte er en aminosyre, dvs. en bestanddel av protein. Kronisk underforbruk av proteinrike matvarer som fisk, kjøtt, egg og kylling fører til lavere inntak av tryptofan og dermed serotoninproduksjon.
Det er dermed viktig å øke inntaket noe av proteinrik mat i vintertiden, spesielt fet fisk, fordi omega 3 fettsyrer er også svært viktig for å forebygge og behandle depresjon. Tryptofan finnes i omtrent alle matvarer hvor protein er en bestanddel, men er spesielt rikholdig i havre, melk, fisk, egg, kjøtt, mørk sjokolade og peanøtter.